Bud

Det mest kontroversielle diskusjonsemnet for tiden er bud. Er budene til oss eller ikke? Blir det ikke lovisk å holde budene? Er det ikke bare nåde?

Jeg fant nettopp en nøkkel til å forstå budenes rolle i våre liv: 1. Joh 5:3-4:
For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.

Altså skal vi holde Guds bud. La oss ikke komplisere diskusjonen med om dette er de 10 bud. Det er i hvertfall noen bud vi skal holde.

Men hvordan skal vi gjøre det? Ved tro.

Og hvorfor? Pga. kjærligheten til Gud.

Altså:
1. Kjærlighet til Gud motiverer oss.
2. Vi holder budene.
3. Dette gjør vi i tro.

Her fins det minst 2 feil man kan gjøre:
* Ikke preke bud, bare tro og kjærlighet.
* Preke bud uten å begynne med kjærligheten og slutte med tro.

I det Gamle Testamente fungerte det annerledes:
1. Frykt for Gud.
2. Holde budene. (Men det gikk jo ikke.)
3. I egen kraft.

Så det fins bud både i GT og NT. Forskjellen er hva som kommer før og etter budene.

Det som er så fantastisk med hele 1. Johannes brev, er at det hele tiden snakker om hvordan det indre livet med Gud må henge sammen med hva du gjør. Det er ikke fullt av krav, men viser veien.