Uønskede gaver

Det var slitsomt å lage middag i dag, fordi min 2-åring ikke ville ned. Jeg måtte bære henne med høyre hånd og steke kjøtt, og koke ris, og lage salat med venstre. Vanskelig, men ikke umulig.

Jeg ble oppmerksom på kjelen som jeg fikk til jul av mine svigerforeldre. Det spesielle med den var at jeg ble egentlig ikke så glad da jeg fikk den. Jeg så ingen verdi med den. Og jeg syntes det var sløsing med penger (for den så veldig dyr ut). Jeg takket høflig for kjelen, men var egentlig aldri takknemlig for den. Helt til nå. Plutselig i dag innså jeg at jeg nesten alltid bruker denne kjelen når jeg lager mat. Jeg foretrekker faktisk denne, fordi den er lett, maten setter seg ikke fast i den, og den er lett å vaske. Hvis du spør meg nå, hva som er mitt favorittredskap i kjøkkenet, ville jeg svare at det er denne kjelen.
Så, hvorfor har jeg gått fra å være utakknemlig til å innse at dette er antageligvis det beste jeg har til å lage mat? Et mysterium jeg måtte finne ut av.

Nå når jeg tenker på min relasjon med Gud, ser jeg mange gaver som jeg egentlig aldri ønsket meg eller ba om. Men nå er de der og gir meg et bedre liv. De gjør meg til den jeg er, og det er dem jeg setter størst pris på.

Jeg hadde lært at du kan be Gud om hva du vil, men på en eller annen måte hadde jeg fått det til å bety at det du ikke vil ha er ikke fra Gud. Heldigvis er det ikke slik. Det er ikke slik at Gud vil tvinge på deg en gave mot din vilje. Men akkurat som mine svigerforeldre vil han gi deg ting du ikke forventer og som du kanskje ikke setter så stor pris på med en gang. Jesus var en slik gave til Israel og til verden. Han bare kom og vi visste ikke hvordan vi skulle håndtere det. Helt til en dag, når Han ble det beste vi har.

Gud er god og Han gir oss gode gaver, selv om vi kanskje ikke forstår det.